STRATEGISKE UTVIKLINGSOMRÅDER
Komplekse samfunnsutfordringer krever både målrettet innsats og helhetlig utvikling. Derfor er det valgt ut noen prioriterte satsingsområder, samtidig som det er identifisert sentrale utviklingsgrep som skal prege hele Osloskolen. Sammen utgjør disse et rammeverk som gir retning for vårt felles arbeid, og legger grunnlaget for å realisere våre mål og skape varig endring til beste for elevene og deltakernes læring og trivsel og for samfunnet.
De prioriterte satsingsområdene er valgt ut og forankret i Osloskolens overordnede utfordringsbilde og politiske føringer. De representerer de viktigste fokusområdene vi må styrke for å sikre at alle elever får muligheter til å lære, utvikle seg og lykkes i videre utdanning, arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse.
For å realisere de prioriterte satsingsområdene, må vi samtidig styrke og utvikle noen sentrale prosesser og strukturer på tvers av hele Osloskolen. Disse er ikke mål i seg selv, men virkemidler for å møte samfunnsfloker og realisere kjerneoppdraget og politiske ambisjoner.
Prioriterte satsingsområder:
-
Språk og grunnleggende ferdigheter
-
Inkludering og sosial læring
-
Demokrati og medborgerskap
Utviklingen av Osloskolen skal skje gjennom god:
-
Ledelse og profesjonsutvikling
-
Helhetlig arbeid med kvalitet
-
Elevmedvirkning
-
Systemisk samhandling
Formålsparagrafen og skolens brede formål
Formålsparagrafen i opplæringsloven gir retning for hele opplæringssystemet og fungerer som et tolkningsverktøy for lovverket. Den sier ikke noe om konkrete virkemidler, men angir overordnede mål og verdier som utdanningen skal bygge på. Disse utdypes videre i læreplanverkets overordnede del.
Paragrafen uttrykker tre sentrale perspektiver:b
-
Samfunnsperspektivet: Opplæringen skal speile og videreføre samfunnets verdier, tradisjoner og framtidige utviklingstrekk.
-
Individperspektivet: Opplæringen skal støtte den enkeltes utvikling som menneske, samfunnsborger og fagperson.
-
Institusjonsperspektivet: Skolen skal legge til rette for at både samfunns- og individperspektivet kan realiseres i praksis.
Skolens doble oppdrag
Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Disse henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre
Utdanning (nyttedimensjonen): Skolen skal gi elevene kunnskap, ferdigheter og kompetanser som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. Dette omfatter faglig læring, utvikling av grunnleggende ferdigheter, og forberedelse til å delta i arbeidslivet og bidra til samfunnets økonomiske og teknologiske utvikling.
Dannelse (danningsdimensjonen): Skolen skal bidra til elevenes personlige utvikling, identitetsdannelse og evne til å delta i et demokratisk samfunn. Dette innebærer at skolen skal fremme de verdiene som formålsparagrafen bygger på, og som utdypes i skolens verdigrunnlag.
Formålet med utdanning
Formålet med utdanning kan tydeliggjøres i Gert Biestas tre formålsdomener - kvalifisering, sosialisering og subjektivering:f
Kvalifisering
Kvalifisering omhandler tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter som gjør det mulig for elever og lærlinger å handle i verden.g Kvalifiseringsdimensjonen kan knyttes til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I formålsparagrafen heter det:
“Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.”h
Sosialisering
Opplæringen har en sentral funksjon i å inkludere elever i samfunnet ved å formidle kultur, verdier og tradisjoner. Gjennom utdanningen skal elevene få “bevissthet om tradisjoner, kulturer og praksiser fra fortid og nåtid”g. I formålparagrafen kommer sosialiseringsformålet til uttrykk slik:
“
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte."f.
Subjektivering
Subjektivering handler om muligheten for å kunne eksistere som subjekt i eget liv, i verden og med verden, og innebærer om å bli et ansvarlig, selvstendig og handlende subjekt – ikke bare et objekt for andres påvirkning eller et produkt av sosialisering og kvalifisering.
I formålsparagrafen finner vi dette uttrykt i at opplæringen skal “opne dører mot verda og framtida". Elevene og lærlingene skal “lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst” og de “skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong”. De “skal også ha medansvar og rett til medverknad”.